show sidebar & content

En ramme for nostalgi (2009)

Foto: Marleen Nelen ©

 

 Grensesprengende Liv Hanne Haugen har brukt sin kloke fantasi til å skape noe annerledes som jeg ikke har sett på en scene tidligere. 

Selv et piano som bokstavelig talt blir plukket i filler kan gi fra seg musikk som samspiller med en dans som har en enorm spennvidde – fra det følsomme som vil sprenge seg ut av tvangstrøyen, til det ville og vakre som er en hyllest til friheten. 

Bladet Nordlys anm. Terningkast 5

 

En mann ruller et slitt piano inn på scenen, setter seg og spiller. En kvinne kommer inn og prøver, gjennom subtile bevegelser, å fange oppmerksomheten hans. Dette lykkes hun ikke med, og følgene blir fatale. Hun begynner å demontere pianoet, danser det rett og slett sønder og sammen. Tangentene skyves ut, plater taes bort og til slutt også mekanikken og dermed musikken. Pianoet er ribbet, det er bare rammen igjen. Pianisten må finne nye måter å spille på…

Tre generasjoner, fire mennesker, video, dans og piano er ingredisensen i denne forestillingen som strekker seg bakover og fremover til samme tid. Vi møter en eldre kvinne som aldri fikk bli danser og en ung gutt med alle muligheter foran seg. Live på scenen to yngre middelaldrende, som valgte å profesjonalisere seg i sine uttrykk; dans og piano. Nå står de midt i livet. Hva står på spill? Og hvordan finne det genuine uttrykk?

Fortellingene smyger seg inn og ut av hverandre og grensene mellom de fire karakterene blir utydelige. Den eldre damen som danser igjen etter 50 år, forteller hun samme historie som den yngre kvinnen på scenen? Hvilke tyve år av et menneskes liv er de viktigste? Og hvordan kan man gjøre om på fortiden…?

 

Mer info