‘Folk har glemt å kope…’, sa en gang en eldre dame som het Reidun, og satte med denne påstanden startskuddet for kunstprosjektet «Koperommet». Koping var en viktig del av væren før i tiden, fortalte hun videre. Så lente hun seg mot veggen, slapp kjaken ned, hang litt i den ene hoften  så ut i luften og gjorde så ingenting.

 Jeg har slått opp ordet ‘kope’ i wikipedia. Fant ingenting. Slo det opp under ‘nodnorske ord og uttrykk’, fant ingenting. Først ble jeg litt skuffet, så skjønte jeg at jeg fikk det rette svaret begge gangene. Å kope betyr nemlig å gjøre ingenting, og at det å gjøre ingenting er en fullgod aktivitet i seg selv.

 Jeg tror mange av oss i dag trenger å trene på dette, siden mange av oss gjør så mye at det blir ingenting igjen. Vi glemmer stillhet og ro, og går slik glipp av gyldne muligheter for at nye ting kan oppstå, for nye inn- og utsyn.

Koperommet ble for første gang gjort 25.mai, 2010 kl. 11:40 – 12:00, på Rådhustrappa og inne i foajeen på Rådhuset. Det er utviklet i samarbeid med Anniken Romuld.