Reisen: Den som ser #2

Denne versjonen av Reisen ble først vist i Målselv så i Tromsø, hvor den ble justert til naturlandskapet der. Her følger en beskrivelse sett fra noen av stasjonene i den vel to timers lange vandringen.

Sjaman Heidi tar imot med bål og trommereise. Etter at vi har hoppet over bålet og blitt renset for sivilisasjonens jag og mas, legger vi oss på rygg inne i lavvuen og fokuserer på taktfaste og monotone slag fra runebommen. Med lukkede øyner skal man forsøke å mane frem et møte med sitt eget kraftdyr. En gaupe, ulv selv en maur kan fungere som en støtte og bli aktivt brukt, er tanken bak denne samiske sjamanistiske tradisjonen. Får man det ikke til, forklarer Heidi etter endt trommereise, er det ingen grunn til bekymring, alle har et kraftdyr og med øvelse skal alle kunne lokke den dyriske kraften ut og frem… Beroliget, eller kanskje nettopp ikke… går vi videre.

Babyen Vilja er med sine 4 måneder Reisens yngste utøver. Hun er sammen med mamma og performancekunster Kristina Junttila midtpunktet i lavvuen der vi befinner oss med øreklokker på, lyttende til Viljas hjerterytme fra den gang hun ennå lå inne i mors liv. Etterhvert går lydopptakene over til pludring, latter, gråt. Fortsatt er det Vilja det handler om, der hun ligger på teppet og ser på oss… Så tar vi av oss øreklokkene og tar inn hele henne live, fortsatt uten at mor Kristina har sagt ett ord. I denne ny-fødte stillheten trår vi litt forsiktigere ut av lavvuen på vei videre…

På en av Reisens siste stasjoner treffer vi en opplagt kvinne, vakkert og fargerikt kledd i samisk kofte og søljer. Med naturlig entusiasme og utstråling leder hun oss inni joikens verden. Marit Hætta Øverli kunne ikke joike, hun forbandt joik med fyll og bråk, så fødte hun barn, så hadde hun behov for å uttrykke alt det ordene ikke kunne, så kom joiken til henne. Hun forteller og joiker om hverandre. Lokker våre stemmer med i utforskningen av vår egen joik (joda vi har den også selv om vi ‘bare’ er nordmenn…). Elegant beveger hun seg mellom personlige refleksjoner og minner, og det reint faktiske forbundet med joiken.

Rolig og rik på inntrykk og opplevelser kommer vi til endestasjonen der sjaman Heidi vokter bålet. Med en kaffekopp eller en grillpølse i hånda, lytter vi til knitringen fra flammene. Livet kjennes enkelt, vi har alle fått besøkt den ‘gode plassen’ den som først og fremst finnes inni oss, her og nå…

På tampen blir likevel fristelsen for stor, det viser seg nemlig at sjaman Heidi også er ei trollkjerring som kan spå i kaffegrut… ‘Hva ser du…? Hvordan kommer det til å gå fremover…?!’ Vi er tross alt bare mennesker, tenker jeg og tar fatt på min egen hjemReise…

Info

Ide/konsept/regi: Anne Katrine Haugen og Heidi Persdatter Greiner Haaker
Medvirkende: Anne Katrine Haugen (danser, koreograf, healer), Heidi Persdatter Greiner Haaker (sjaman), Hans Christian Nitter (musiker klassisk gitar), Marianne Nordnes (danser og koreograf), Silje Solheim (danser og koreograf), Wenche Isnes (musiker, sjaman), Kristina Junttila og Vilja 3 mnd (performance), Laurent Fauconnier (performance), Katie Living (performance), Grzegorz Pukacki (sjamantromme), Marit Hætta Øverli (joik), Aslaug Juliussen (billedkunstner) og Bodil Madvig Hansen (healer). Foto: Stein Arnesen
Antall publikum Målselv og Tromsø: 120 voksne og 25 barn, totalt 145 publikum.
Antall forestillinger Målselv og Tromsø: 20 forestillinger
Produksjon: Haugen Produksjoner, Lengde: 2-3 timer, Målgruppe: Hele familien
Sted: Målselv i Troms i forbindelse med sjamanfestivalen” Isogaisa” 27 og 28 august 2011 og Tromsø 2, 3 og 4 september 2011.
Støttet av: Sametinget, Tromsø Kommune, Fond for utøvende kunstnere og Fond for lyd og bild