Haugen Den Som Ser 2, på line, Åse-Lill Bjørklund Foto Stig Johansen

Reisen: Den som ser

Den Som Ser, Målselv under Isogaisa festivalen (2010)

Alle ser vi, men hvordan og hva er det egentlig vi ser? Og hvordan varierer dette fra art til art, fra individ til individ? En øyenstikker og en frosk oppfatter verden rundt helt forskjellig, men gjør ikke vi mennesker også det? Ser vi bare det vi velger å se? Og ser vi det ikke alltid bare i lys av alt det andre vi har sett?

Sjamanen ble kalt ‘Den som ser’, og også i denne versjonen av Reisen hentes inspirasjon fra gamle tradisjoner og kulturer som tok vare på, og næret den spirituelle dimensjonen. Kan vi lære oss å se bortenfor egen synsrand?

Løypen følger også denne gangen elven som blir den naturlige veiviseren. Terrenget er likevel variert med skog, sletter og et sandtak som et spennende scenografisk element. Løypen er merket med subtilt plasserte røde hjerter, noe som allerede fra starten av, er med på å skjerpe blikket.

Også denne gangen begynner publikum sin Reise med en kort meditasjon for å tune oppmerskomheten mot her og nå. En av de første stasjonene vi kommer til er en kvinne i et skogbryn. Hun inviterer oss til å studere trærne, for så å kunne internialisere de. Vi lukker øynene prøver å forestille oss, svaier, kjenner fotsålene stødig i bakken. Løfter en arm, lar kjeven synke mot haken, ryggesøylen til å bøye seg. Bevegeligheten er god nok, stammen er medgjørelig den tåler å bøyes… Vi går rakere videre, ser oss rundt, ser skogen for bare trær… Litt senere lager vi en skulptur av det vi finner på bakken; en kongle, en stein, en avslitt skolisse. Vi lar det bli igjen, slik at det kan sees, eller bli oversett, av andre.

På ryggen i lavvuen handler eventyret denne gang blant annet om frosker som ikke kan se forskjell på rødt og grønt, mens bier kan se mønstre skrevet i ultrafiolette lys på blomstrer. «Det kommer an på øyet som ser…» er det noe som heter, og ingenting er vel mer sant.

Ved Reisens siste stopp, bålplassen, venter bålkaffe og grillpølser. Også her er det mye å se, innover, inni flammene, eller man kan driste seg til å møte et blikk fra en annen reisende… Hva sees der…?

Info

Ide/konsept/regi: Anne Katrine Haugen og Heidi Persdatter Greiner Haaker
Medvirkende: Anne Katrine Haugen(danser, koreograf, healer), Heidi Persdatter Greiner Haaker (sjaman), Maja Bone Johnsen (skuespiller), Hans Christian Nitter (musiker klassisk gitar), 1 healer, Peggy Ellingsen(sanger, kunstterapi), Marianne Nordnes (danser og koreograf), Silje Solheim (danser og koreograf), Kim Standahl (healer), Wenche Isdal (musiker, sjaman), Aileen Bjørnstad (sjaman), Åse-Lill (sirkusartist), Edith Amundsen (healer, inkamedisin)
Prodkusjon: Haugen Produksjoner
Språk: norsk og engelsk
Lengde; 2-3 timer
Antall forestillinger: 8, 4. september, fire forestillinger, 5. september, fire forestillinger.
Antall publikum: 44
Sted: Målselv i Troms i forbindelse med sjamanfestivalen” Isogaisa”

Støttet av; Sametinget, Tromsø Kommune