NICT6144

Søstre 11 år etter

I 2003 ble forestillingen Søstre til. Den ble vist 180 ganger og sett av ca 25.000 publikummere på turne med Riksteateret og Den Kulturelle Skolesekken. 11 år etter kom denne forestillingen, en frittstående oppfølger.

Premiere: Dansens Hus, Oslo matiné 9 mai, 2014. Forestillingen hadde urpremiere på Dansens Hus, Nasjonal Scene for dans i Oslo fredag 9. Mai 2014 med forestillinger 10 og 11 mai 2014 totalt 4 forestillinger. Det ble arrangert Dødskafé etter forestillingen 11 mai og etterpåsnakk med Tove Nyenget fra Kreftforeningen 9 mai. Søstre 11 år senere  spillinger: 2014: 27, 28, 30 og 31 mai  gjestespill på Hålogaland Teater i Tromsø (arrangert Dødskafé etter forestillingen 31 mai), 5 juni Festival Normal Umeå, Sverige, 30 august Arktisk Kultursenter Hammerfest, Dansearena nords 10 års jubileum 2015: 11og 12 februar Vinterlysfestivalen i Mo i Rana, 24, 25, 27 og 28 april Vårscenefest Tromsø og gjestespill Hålogaland Teater (ønskereprise),25 april Søstre (fra 2003 spilles som en dobbel bill), 20 september Søstre 11 år etter spille i Sandnes kulturhus i regi av RAS. Etterpåsnakk med Tove Nyenget, Kreftforeninga, 2016: Turne Troms og Nordland Kulturhusnettverk. 6 mars Narvik Kulturhus, Vinterfestuka, 11 mars Harstad Kulturhus, 12 mars Hurtigrutens Hus, Stokmarknes, 13 mars Lofoten Kulturhus, 9 september Stormen Konserthus, Bodø som endel av Bare Dans festival, 30 mars 2016 i Olomouc, Tsjekkia (første gang på engelsk), 28 og 29 oktober Bærum Kulturhus Søstre 11 år etter ble også valgt ut som forestillingen til Nordic Baltic Dance Loop turné, og ble i den forbindelse spilt på Bærum Kulturhus, forestillingene her var også endel av Coda festivalen, 17-20 november 5 forestillinger på OFF CINARS Montreal, Canada, 2017: 1-2 mars Dansehallerne København som endel av Nordic Baltic Dance Loop, 13 mai New Baltic Dance Festival 2017 Vilnius, Litauen, 9 november Tallin Estland. 2018: 30 september Dansekunst i Grenland, Porsgrunn, 16-17 november Voila Festivalen i London, England

Nå er Haugensøstrenes mor død og de gjenlevende søstrene hennes preget av høy alder. Igjen får vi et filmatisk møte med disse søstrene, og en bror – alle i den siste fasen av livet. Haugensøstrene går rett på og spør: Hva tenker dere om døden? Hvordan er det å eldes? Også seg selv stiller de de samme spørsmålene, og hvordan er det å miste en mor?

Et ønske om nok en gang å treffe disse fargerike tantene på film, sammen med et ønske om å sette søkelyset på aldring, tap og død – som en utfordrende men ikke desto mindre naturlig del av livet, gjør at de nå, 11 år seinere har skapt neste kapittel om søsterskap og nære relasjoner.

  • Det hele er så mesterlig gjennomført at jeg ikke husker om jeg pustet i løpet av forestillingen. Jeg husker bare at noe grep hardt rundt hjertet mitt og holdt det fast...

    Helle Østvik Finnmark Dagblad